Min første reaksjon da jeg fikk vite om ulykken, var at jeg ble sint på deg, Ole Thomas. Jeg ble sint fordi du hadde kjørt så fort, jeg ble sint fordi det medførte at du døde fra oss. Det å bli sint, var min mekanisme for å beskytte meg selv – fordi det gjorde så ufattelig vondt å høre ordene «Ole Thomas» og «død» i samme setning. De ordene passet ikke sammen. Jeg ville ikke akseptere den setningen – jeg vegret meg mot å la de ordene få synke inn.
Det å kjøre uansvarlig - det var liksom ikke deg, Ole Thomas. Du var slett ikke en av disse såkalt «værstingene» som det snakkes og skrives om i media. Derfor har jeg tenkt mye på hvorfor bilen kunne ha en så stor hastighet.
Jeg innbiller meg at du gjorde den samme feilen som så mange av oss andre har gjort: Du såg en rett strekning og skulle bare teste styrken på motoren. Klampen i bånn - kun en liten strekning, kun en liten stund. Så skulle du senke farten igjen. Jeg innbiller meg det var slik du må ha tenkt.
Likevel – at dette kunne skje, at det kunne gå så fryktelig galt, er noe jeg fortsatt ikke kan forstå. Du hadde ditt eget firma i transportbransjen, du var redd for å miste lappen, du var en erfaren kjører av racerbil. Hvis du mente at din egen far ikke kjørte forsvarlig nok, snakket du til ham. Du var rett og slett en forsiktig, ansvarsfull gutt. Derfor får jeg ikke dette til å stemme, Ole Thomas.
Spørmålet som gnager og ikke slipper taket, er hva som kan ha skjedd i sekundene før det smalt. Var det noe som forstyrret oppmerksomheten din? Ringte mobilen? Kanskje kveldssol i øynene? Var det noe galt med bilen? Eller kanskje noe så banalt som at et lite dyr løp over vegen?
Jada, jeg vet det. Unansett årsak til at det gikk så forferdelig galt, så vil ikke noe kunne bringe deg tilbake til oss. Venstresvingen var der, treet sto der – og så var det gjort. Ditt og to jenters liv var dessverre over.
Det var hjerteskjærende å se deg i kapellet på søndag, Ole Thomas. Du, den alltid smilende og glade gutten, lå der livløs. Bestefaren som du er oppkalt etter, sa at det var feil Thomas som gikk bort. Jeg for min del tenkte tilsvarende – at hvis det hadde det vært mulig å bytte plass med deg, så hadde jeg gjort det. Det skulle ikke forundre meg om flere av de andre tenkte den samme tanken. Det vitner om hvor høyt elsket du var.
At du ikke lenger er hos oss, Ole Thomas, er ubeskrivelig vondt. Men det er også ubeskrivelig vondt å se sorgen og smerten hos de viktigste personene du forlot - din mamma, pappa og lillebror.
Det er min overbevisning at etter døden kommer fred – fred for alle mennesker. Den tanken holder jeg fast ved nå, den tanken gir meg en smule trøst – at du i hvert fall har fred, Ole Thomas. Fysisk er du dessverre død, men i tankene og i følelsene til mange av oss lever du fortsatt. Det vil du alltid gjøre.
Takk for alt og hvil i fred, lille venn.
Onkel Magne
13 kommentarer:
Kondolerer. Vakre minneord du har skrevet, du må ha vært en god onkel å ha!
A Child Loaned
"I'll lend you for a little time
A child of Mine." He said.
"For you to love the while he lives
And mourn for when he's dead.
It may be six or seven year
Or twenty-two or three
But will you, till I call him back
Take care of him for Me?
He'll bring his charms to gladden you
And should his stay be brief,
You'll have his lovely memories
As solace for your grief.
Kondolerer,
Laila
Fine ord onkel! Jeg sitter igjen helt tom for ord og følelser.. Skjønner ikke helt at min kjære fetter har godt fra meg, helt uvirkelig. Han vil altid bli husket, og har en helt spesiell plass i mitt hjerte. En skjønn gutt som var høyt elsket...
Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow.
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there, I did not die
Hvil i fred Ole.
Christine
Hei
Kjente ingen av de som döde i denne ulykken, men ble sterkt preget likevel.
Saa godt at du skriver disse ordene om Ole Thomas. Jeg maa selv innrömme at jeg har tenkt mange av de tankene du ramser opp her. Og saa godt aa höre at de var feil alle som en. Ansvarlig, omsorgsfull osv henger ikke godt sammen med tanker om kjekkas, töffe seg osv. Jeg sitter her med klump i halsen, og undrer i likhet med deg hva som kan ha skjedd. Og i samme öyeblikk tenker jeg ogsaa at det ikke har saa mye aa si. Men minnene har dere jo heldigvis.
Alle gode tanker önskes de etterlatte.
Kondolerer,Nydelige ord, og tydelig mange tanker om HVORFOR hos deg som hos alle andre. De fleste ønsker å finne sannheten, men redd den noen ganger er slik at man ikke ønsker å vite. Er man ung så er man ung - lett å ta et feil valg, og man kjenner ikke alltid konsekvensene. Den som kunne skru tiden tilbake.
Tusen takk for flotte minneord. Jeg kjenner igjen Ole Thomas i din beskrivelse. Jeg har ikke ord for hvor trist det er å tenke på at denne flotte gutten er borte sammen med to flotte jenter. Jeg sender mine tanker til famile og slektninger.
Jøss så fine ting du skriver om ole thomas, Vi kjenner han ikke, men fikk litt sjokk idag når mamma spurte meg om jeg kjente han siden han hadde vist gått på bestum og mens mamma og jeg gikk hjem så pekte hun på hvor dem bodde hen å han var vist nesten naboen vår var litt ekkelt å vite om dette for det er ikke rettferdig at noen mennesker skal lide sånn som dem gjør nå det er så urettferdig.
hva kan man si på dette som har skjedd det er jo så uvirkelig.Alle er så sterkt preget kan ikke forstå at så unge mennesker blir tatt vekk fra denne verden.
når pappa hørte om dette på nyhetene så fikk han en klump i halsen for han trodde det var lillesøsteren min, men det var jo ikke no bedre når vi så at det var en annen farge på bilen for jeg klarte ikke å slutte å tenke på reagsjonene til disse foreldrene som mistet sine engler sine øyestener.så jo hvor stressa ble.
vi tenker masse på dere etterlate klarer ikke å forstå dette,vi kondolerer masse.det er så mange som sørger med dere.klarer bare ikke å fortså!!
Kondolerer kjempe masse med deres store tap. Jeg kjente ikke Ole Thomas personlig, men min mor jobbet sammen med han. Jeg selv har sagt hei til han når jeg har vært på besøk på jobben til mamma. Han kom på jobb onsdag 30.april med et stort smil om munnen, han var ute å kjørte den nye bilen sin. De snakket litt om bilen og Ole Thomas og hva han skulle gjøre på fridagen. Han var en utrolig humørfylt og blid gutt, veldig høflig. Han vil bli savnet på Transpot Sentralen!!!
Vi vil aldri glemme deg Ole-Thomas! Klem fra kusina di, Lene
Media fremstiller alltid alt annerledes enn det, det er. Jeg kondolerer for tapet deres, jeg vet hvor vondt det er å miste en kamerat på din egen alder.
Du skrev helt nydelig, du er en god onkel og en god støtte for andre. Mine tanker går til alle dere som mistet Ole Thomas.
Kommer aldri til å glemme deg Ole Thomas. Du lyste opp hverdagen med dit smil og alltid gode humør!
Savner deg så utrolig mye!
Hvil i fred Ole Thomas!
Hilsen din fetter Vebjørn
Veldi fint minneord du har skrevet onkel Magne... Vi alle savner deg Ole - Thomas <3
Du vil altid ver i mitt <3hjerte<3
Takk for jeg fikk bli kjent med deg Ole- Thomas
Jørgen Andre
Legg inn en kommentar